SMITTEVERNSTILTAK

 
 

Hva du gjør:

  • Kom presist til timen din.

  • Venterommet er nede i gangen.

Hva vi gjør:

  • Vi følger helsemyndighetenes anbefalinger i forhold til smittevern.

  • Vaskene våres vil desinfiseres etter hvert bruk.

  • Kontaktflater desinfiseres jevnt gjennom hele dagen.

  • Vi har fjernet magasiner som kan være en smittekilde.

  • Alle våre ansatte har gjennomført smittevernkurs, samt rutiner og prosedyrer er etablert i henhold til forskrift og veileder i henhold til NFVB og FFF sin anbefalte standard.

Teksten i dette kapitlet er basert på veilederen «Covid-19 epidemien: Veiledning om smittevernfaglig forsvarlig drift i virksomheter med én-til-én-kontakt som frisører, kroppspleie mv.», utgitt av Helsedirektoratet, 23. april 2020. Faglig innhold er levert av Folkehelseinstituttet.

Innledning

Utbruddet med det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) som gir luftveisinfeksjonen covid-19 kan vare over lang tid avhengig av hvilke smitteverntiltak som gjøres i samfunnet. Det har vært innført strenge smitteverntiltak og vi må være forberedt på tiltak også i tiden fremover. Gjenåpningen av samfunnet skal skje over tid og kontrollert. 

Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking (piercing) og liknende tilbud, har vært stengt etter covid-19-forskriften. Regjeringen har bestemt at de vil få gjenoppta sin virksomhet forutsatt at de følger krav om smitteverntiltak.

Folkehelseinstituttet (FHI) gir råd om hvordan virksomhetene kan organisere arbeidet og ivareta smittevernet på best mulig måte. Regjeringen vil vurdere strategien og tiltakene regelmessig, og endringer kan komme raskt. 

Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift i Covid-19-forskriften

For å kunne holde åpent må virksomheter som tilbyr frisør-, hudpleie, tatoverings- og hulltakingstjenester mv. drives på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Kravene  som må være oppfylt står i covid-19-forskriften (Forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet) § 14 a:

  • 14 a Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift for virksomheter som tilbyr frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingstjenester mv.

    • Virksomheter som tilbyr frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingstjenester mv., må, for å kunne holde åpent, drives på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Smittevernfaglig forsvarlig drift innebærer at virksomheten har iverksatt blant annet hygienetiltak, kontaktreduserende tiltak og tiltak som bidrar til at syke personer ikke er i virksomhetens lokaler.

    • Virksomheten skal sørge for at alle ansatte er kjent med smitteverntiltakene som gjelder for virksomheten, og legge til rette for at de ansatte kan overholde plikter som følger av tiltakene.

    • Ansatte skal holde seg unna arbeidsplassen eller forlate den umiddelbart dersom de utvikler feber eller symptomer på luftveisinfeksjon.

    • Virksomheten skal ikke ta imot kunder som har feber, symptomer på luftveisinfeksjon eller som er omfattet av plikt til karantene eller isolering, jf. §§ 5, 8 og 11.

    • Virksomhetene skal iverksette nødvendige hygienetiltak for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift, inkludert følgende:

      • Ansatte skal vaske eller desinfisere hendene før og etter hver kundekontakt.

      • Mulighet for å vaske eller desinfisere hendene skal være tilgjengelig for kunder når de kommer og forlater virksomheten.

      • Engangs papirhåndklær ved håndvask skal være tilgjengelig for både ansatte og kunder.

      • Lokaler, toaletter, vaskeservanter o.l. skal rengjøres minst en gang daglig. Tidspunktene for gjennomført rengjøring skal dokumenteres.

      • Dørhåndtak, trappegelendre, bankterminal, kasseapparat og andre gjenstander eller kontaktflater som hyppig berøres, skal rengjøres hyppig og flere ganger daglig.

      • Utstyr som er brukt (sakser, kammer, børster e.l.), armlener, behandlingsbenk, servant for hårvask, skillevegg og lignende skal rengjøres mellom hver kunde, i tråd med krav som følger av forskrift 6. mai 1998 nr. 581 om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. § 6.

      • Håndklær, kapper og andre tekstiler som er i kontakt med kundene, skal byttes mellom hver kunde. Tekstilene skal før eventuell gjenbruk vaskes på så høy temperatur som de tåler.

      • Servering av mat eller drikke, inkludert te eller kaffe, skal ikke inngå som et tilbud til kundene.

      • Virksomheten skal ikke ha ukeblader, aviser mv. tilgjengelig i venteområder eller i lokalene for øvrig.

    • Virksomhetene skal iverksette nødvendige kontaktreduserende tiltak. Det skal kunne holdes minst en meters avstand mellom kundene, mellom de ansatte og mellom ansatte og andre ansattes kunder. Dette gjelder i venteområde, arbeidslokale og pauserom. Unntak fra dette gjelder ved veiledning av lærlinger.

    • Virksomheten skal, til bruk ved eventuell smitteoppsporing, ha oversikt over hvilke kunder som har mottatt tjenester to uker tilbake i tid, hvor kunden mottok tjenester og hvilke ansatte som har ytt tjenester til hver kunde. Virksomhetene skal i to uker etter utført tjeneste oppbevare informasjon som nevnt i første punktum. Virksomhetene skal informere kundene om dette.

    • Ved timebestilling skal kundene få informasjon om tiltak for å begrense smitte og om hvilke betingelser som gjelder for å få tjenesten, inkludert at personer med feber eller symptomer på luftveisinfeksjon ikke kan motta tjenester.

Hvem gjelder veilederen for?

Rådene i denne veilederen utdyper og utfyller  kravene i covid-19-forskriften, samt øvrige lov- og forskriftsfestede krav for bransjen. Veilederen gjelder for frisører, for virksomheter som tilbyr hudpleie, tatoveringer, hulltaking (piercing) og for andre virksomheter som er omfattet av Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Forskriften gjelder også for  annen virksomhet som medfører penetrering og destruering av hud, som for eksempel svimerking og arring.

Formål med veilederen

I veilederen gis det råd om hvordan virksomheter på en forsvarlig måte kan ivareta smittevernet og forebygge tilfeldig eksponering for og spredning av covid-19. Målet med de foreslåtte smitteverntiltakene er å beskytte både kunder og ansatte. Selv om de anbefalte smitteverntiltakene gjennomføres, kan tilfeller av covid-19 oppstå. De anbefalte tiltakene vil bidra til å begrense smittespredning. 

Ansvar

Det er den enkelte virksomhet som er ansvarlig for å vurdere om behandlingen tilfredsstiller grunnleggende krav til smittevern, og dermed kan tilbys. Den enkelte virksomhet må selv vurdere hvordan tiltakene skal tilpasses deres virksomhet og lokale forhold. I tillegg til smitteverntiltakene som beskrives nedenfor, skal de krav og rutiner som normalt gjelder for virksomheten følges. Se kapittel om risikovurdering nederst. Dersom en kunde eller ansatt blir diagnostisert med covid-19 etter kontakt med virksomheten, har kommunelegen ansvar for oppfølging og tiltak.    

Hvordan smitter koronavirus? 

Covid-19 smitter først og fremst via dråper fra luftveiene til en smittet person når vedkommende prater, hoster eller nyser (dråpesmitte). Slike dråper faller raskt til bakken og blir ikke værende i luften. Viruset kan også smitte ved at man får virus på hendene, og derfra overfører det til slimhinner i øyne, nese eller munn (kontaktsmitte). Det vil for eksempel kunne være virus på huden og i håret til kunder, som vil kunne videreføres til hendene til behandleren. Personer er mest smittsomme når de har symptomer (hoste, nysing, snue etc.), men kan også være smittsomme like før symptomene bryter ut. God hostehygiene, og det å holde avstand, er avgjørende tiltak for å begrense risikoen for dråpesmitte. God håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender er viktig for å hindre kontaktsmitte. Det samme er hyppig og grundig rengjøring av hyppig berørte kontaktpunkter. Videre er det helt nødvendig at alle ansatte og kunder med symptomer på luftveisinfeksjon (halsvondt, forkjølelse, hoste etc.) holder seg hjemme.

Mer informasjon om covid-19

Folkehelseinstituttet har nettundervisning som gir informasjon om utbruddet og sykdommen, anbefalte smitteverntiltak og juridiske aspekter knyttet til gjenåpning av disse virksomhetene.

Generelle råd  

  • Virksomheten skal sørge for at alle ansatte er kjent med smitteverntiltakene som gjelder for virksomheten og legge til rette for at disse kan følges.

  • Heng opp informasjon til kunder og arbeidstakere om råd for å unngå smitte. 

  • Alle må vurdere egen helsetilstand med hensyn til symptomer på luftveisinfeksjon, og holde seg unna arbeidsplassen dersom de utvikler feber eller symptomer på luftveisinfeksjon. Ansatte som er i hjemmekarantene eller hjemmeisolering skal ikke gå på jobb. Ansatte skal forlate arbeidsstedet umiddelbart dersom de utvikler feber eller symptomer på luftveisinfeksjon. Ansatte som har blitt syke på jobb bør ikke dra hjem med kollektivtransport. Se Hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset

  • Kundene skal ikke komme til virksomheten dersom de har feber, symptomer på luftveisinfeksjon eller dersom de er i hjemmekarantene eller hjemmeisolasjon. Informasjon om dette skal gis fra virksomhet ved timebestilling og bør også gis ved eventuelle påminnelser om timeavtale (f.eks. SMS), slik at kundene kan avbestille timen dersom de blir syke eller kommer i karantene.  

  • Virksomheten bør på forhånd oppfordre kundene om å komme med rent hår, hud og skjegg hvis det ikke er mulig å vaske på stedet.

  • Så langt det er mulig, bør betaling skje kontaktløst med digitale betalingsløsninger. Alternativt bør betalingskort benyttes. Kontanter skal kun benyttes unntaksvis.  

  • Servering av mat eller drikke, inkludert te eller kaffe, skal ikke inngå som et tilbud til kundene.  Tilgang på lukkede flasker med vann, brus e.l. kan være fornuftig for spesielle situasjoner der kunden har behov for væske.

  • Virksomheten skal lagre oversikt over hvilke kunder som har mottatt tjenester to uker tilbake i tid til bruk ved eventuell smitteoppsporing. De skal også ha oversikt over hvor kunden har mottatt tjenester og over hvilke ansatte som har gitt tjenester til hver kunde. Virksomhetene skal oppbevare informasjonen i to uker etter utført tjeneste. Virksomhetene skal informere kundene om dette.

  • Virksomhetene bør vurdere å redusere eller midlertidig fjerne behandlingstilbud som innebærer nær ansikt-til-ansikt kontakt og som derfor innebærer økt smitterisiko.

  • Om virksomheten må redusere antall ansatte som jobber samtidig på grunn av avstandstiltak, bør det tilstrebes at de samme personene jobber i lag/på samme skift. Slik kan det sikres at kun de som jobber samtidig må i karantene, hvis kunder eller kollegaer blir syke.

  • Vurdér redusert bruk av kjernetid, slik at ansatte kommer på arbeid til forskjellige tider og dermed kan unngå rushtiden. Ansatte bør begrense bruk av offentlig transport til og fra arbeidsplassen. 

Hånd- og hostehygiene

  • God håndhygiene med hyppig og grundig håndvask er viktig. Håndvask med lunkent vann og flytende såpe gjør at skitt, bakterier og virus løsner fra huden under vask og skylles bort med vannet.

  • Dersom det ikke finnes muligheter for håndvask er alkoholbasert desinfeksjon et godt alternativ. Viruset er følsomt for alkohol, men det er viktig å merke seg at alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er lite effektive ved våte eller synlig skitne hender, da bør håndvask utføres.

  • Håndhygiene skal gjennomføres før og mellom hver kundekontakt. Ansatte skal vaske hender hyppig og grundig i minst 20 sekunder. Hendene skal deretter tørkes med engangs papirhåndklær.

  • Kundene skal tilbys håndvask/hånddesinfeksjon når de ankommer lokalet og etter at behandlingen er ferdig. Se Håndhygiene, hostehygiene, munnbind, rengjøring

  • Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre, og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes. Dersom papir ikke er tilgjengelig anbefales å hoste eller nyse i albuekroken. Utfør håndhygiene umiddelbart etter hosting og nysing. 

  • Ansatte anbefales å redusere bruk av ringer og andre håndsmykker, og ikke bruke armbåndsur. Det er også hensiktsmessig å holde neglene kortklipte.

 Tiltak for å ivareta avstand mellom personer

  • Det skal holdes minst 1 meter avstand mellom hver ansatt, med unntak av veiledning av lærlinger. Hold avstand til kollegaer under arbeid, i møter og pauser. 

  • Er det flere kunder sammen i et lokale samtidig, må man sørge for en avstand mellom kundene på minst 1 meter (skulder til skulder). Dette gjelder nærhet over tid, ikke når man kun passerer hverandre. Kravet gjelder både på venteværelser og i lokalene hvor yrket utføres. Avstand kan for eksempel markeres med tape på gulvet. Vurdér å ommøblere lokalet for å tilrettelegge for at personer som oppholder seg i virksomhetens lokaler ikke er i tett kontakt. 

  • Legg til rette for at så få kunder som mulig oppholder seg i arbeidslokalene eller i venteområdet samtidig. Man bør vurdere å legge inn en pause mellom hver kunde, slik at man ikke trenger å bruke venterom. Kunder bør oppfordres til ikke å møte opp før avtalt tid og til ikke å medbringe ledsagere.

  • Begrens opphold av flere ansatte samtidig i felles spiserom.

  • Dersom det er vanskelig å tilrettelegge for avstand mellom personer som oppholder seg i lokalet ved normal drift, bør virksomheten vurdere å omstrukturere driften slik at det ved timebestilling legges inn nok tid mellom hver kunde, og at de ansatte jobber til forskjellige tider eller at andre tiltak iverksettes. 

  • Unngå håndhilsning og annen unødvendig fysisk kontakt, spesielt nær ansikt-til-ansikt kontakt. Der nær ansikt-til-ansikt-kontakt er nødvendig vil man kunne redusere smitterisikoen ved å ikke snakke.

  • Virksomheten kan vurdere å bruke fast eller fleksibel skillevegg mellom arbeidsfeltene. Skilleveggen bør dekke et område fra stolsetet/behandlingsbenken og opp til to meter, samt hele bredden av feltet der kunde og ansatt oppholder seg under behandlingen.

  • I situasjoner der ansikt-til-ansikt kontakt innenfor 1 meter er nødvendig (for eksempel ved negledesign), kan det brukes en fysisk barriere mellom ansatte og kunder, for eksempel pleksiglass, hvis mulig. 

Råd om rengjøring 

  • Det anbefales god, generell rengjøring og utlufting av lokaler daglig. Vanlige rengjøringsmetoder og -midler kan benyttes. Toaletter og vaskeservanter skal rengjøres minimum daglig. Det må være engangs papirhåndklær og såpe tilgjengelig. Avfallskurver må tømmes regelmessig. Det skal foreligge rutiner for dokumentasjon av når rengjøring sist ble gjennomført.

  • Lokale renholdsplaner bør gjennomgås med tanke på organisering, ansvar og ressursbehov, og om det er behov for å gjøre tilpasninger.

  • Dørhåndtak, trappegelendre, bankterminal, kasseapparat og andre gjenstander eller kontaktflater som hyppig berøres, skal rengjøres hyppig og flere ganger daglig. Etanolbasert desinfeksjonsmiddel kan brukes på ellers rene flater, men vær oppmerksom på at dette ikke er tilstrekkelig ved synlig skitne overflater. Synlig skitne overflater må derfor rengjøres før eventuell bruk av desinfeksjonsmidler i tillegg. Se Rengjøring og desinfeksjon ved covid-19 til sektorer utenfor helsetjenesten

  • Utstyr som er brukt (sakser, kammer/børster e.l.), armlener, behandlingsbenk, stol/servant for hårvask og liknende skal rengjøres mellom hver kunde. 

  • Håndklær og andre tekstiler som er i kontakt med kundene må byttes mellom hver kunde, og vaskes på så høy temperatur som tekstilene tåler. Skitne tekstiler skal håndteres og oppbevares slik at de ikke kan forurense hud, slimhinner, tekstiler eller annet utstyr.

  • Vær ekstra oppmerksomme på hygiene rundt tekjøkken/spiserom. Håndhygiene må utføres før ansatte benytter kjøkken/spiserom.  

  • Ukeblader, aviser osv. skal ikke være tilgjengelige i venteområder eller i lokalene for øvrig.

Råd om beskyttelsesutstyr 

  • Det er i utgangspunktet ikke anbefalt at ansatte benytter munnbind eller hansker utover de situasjonene hvor de vanligvis benytter slikt beskyttelsesutstyr.  

  • Dersom munnbind og hansker benyttes i virksomheten, bør virksomhetsleder påse at de ansatte gis opplæring i korrekt bruk. 

  • I dag anbefaler ikke FHI bruk av munnbind hos friske personer i befolkningen. Bakgrunnen for dette er at nytten ikke er dokumentert. Det kan gi falsk trygghet og føre til at folk slapper av med andre smitteforebyggende tiltak. Det er per i dag også en knapphet på munnbind. Det må først sørges for at helsetjenesten har det beskyttelsesutstyret de trenger. Dersom rådet endres, vil det bli kommunisert.

  • Dersom man allikevel velger å bruke ikke-medisinske munnbind eller annet som dekker munn og nese i de aktuelle virksomhetene, er følgende forhold viktig:

    • Ikke kjøp medisinske munnbind som trengs i helsetjenesten (munnbind klasse II eller IIR, eller åndedrettsvern) 

    • Bruk av munnbind og liknende erstatter ikke råd om hånd- og hostehygiene, å holde seg hjemme ved luftveissymptomer og å opprettholde avstand mellom personer. 

    • For at munnbind skal ha en smitteforebyggende effekt for den som har det på, må det sitte tett rundt munn og nese.  

    • Munnbind har begrenset effekt og levetid. Effekten reduseres når munnbindet blir fuktig. De har kun effekt overfor større partikler (som dråper) og må byttes med jevne mellomrom. 

    • Munnbind er ubehagelig å ha på og ofte vil personer som har munnbind på, hyppig berøre munnbindet og ansiktet for øvrig. Dersom man har vært i kontakt med urene flater, kan man fort komme i kontakt med øyne og munn og på denne måten øke risikoen for smitte. Unngå derfor å berøre munnbindet med hendene når du har det på uten at hendene først er vasket eller desinfisert. 

    • Kast brukt engangsmunnbind i vanlig husholdningsavfall og vær nøye med håndvask før man tar på et munnbind og straks man har tatt det av. Ved bruk av munnbind som er laget for gjenbruk, følges rutiner for vask av disse.  

  • Smitteoverføring via hender med hansker på skjer på samme måte som for hender uten hansker. Viruset smitter ikke gjennom huden, men til luftveiene via slimhinner i øyne, nese og munn. Personer som benytter hansker vil på samme måte som uten hansker være et mellomledd for å føre smitte fra en gjenstand til en annen, samt til eget ansikt ved berøring. Erfaringer viser at personell med hansker på føler seg beskyttet og derfor utfører håndhygiene sjeldnere enn de ville ha gjort om de ikke har hansker på. Dette gjør at de kan bidra til større grad av indirekte smitteoverføring enn om de ikke bruker hansker. Vi anbefaler derfor at rene engangshansker kun benyttes av ansatte i frisør og velvære-bransjen når det er behov for det, først og fremst i situasjoner der de ellers ville benyttet hansker. Ved bruk av hansker er det svært viktig å utføre håndhygiene når hanskene tas av. Engangshansker skal kun brukes en gang, og kastes etter bruk.  

  • Ansatte bør benytte rent tøy når de er på jobb. I virksomheter der det er mulig å tilrettelegge for bruk av arbeidstøy er dette hensiktsmessig. 

Om ansatte som kan være i risikogrupper 

Basert på informasjon om utbruddet så langt (per 23. april 2020) fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.  

For oppdatert informasjon om personer som kan ha høyere risiko for covid-19, se:  

Arbeidsgiver skal foreta en risikovurdering arbeidsmiljøet

Arbeidsgiver må kartlegge og foreta en risikovurdering av alle farer og problemer som kan oppstå som følge av koronavirus. Arbeidsgiver skal utarbeide en plan og iverksette tiltak for å hindre smittespredning i virksomheten. Bedriftshelsetjeneste kan kontaktes ved behov for bistand til å vurdere risiko og utarbeide planer med tiltak.

Eksempler på risikofaktorer i forbindelse med koronaviruset:

  • Arbeidstakere i risikogrupper (se oversikt hos Folkehelseinstituttet)

  • Nærkontakt med kollegaer (mindre enn 1 meter)

  • Manglende tilgang til håndvask med såpe eller hånddesinfeksjonsmidler

  • Manglende rengjøring av utstyr før og etter at de er brukt på en kunde

  • Manglende opplæring for de ansatte

Det finnes ulike verktøy til gjennomføring av risikovurdering. På Arbeidstilsynets nettside er det  en temaside om risikovurdering, hvor det gis veiledning og hvor det finnes forslag til skjema for risikovurdering:

Her finnes opplæringsverktøyet Arbeidsmiljøguiden. Dette er et e-læringsverktøy som gir en enkel innføring i alle deler av arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsmiljøguiden har en egen del om hvordan man gjennomfører en risikovurdering:

Det finnes også et bransjetilpasset verktøy for risikovurdering av arbeidsmiljøet hos frisører - «Risikohjelpen». Her tas det utgangspunkt i de viktigste risikofaktorene i frisørvirksomheter. Det er laget støtte til hvordan virksomheter kan kartlegge forekomster med forslag til aktuelle tiltak. Dette er et verktøy som dekker flere risikofaktorer enn det som er knyttet til koronavirus. Virksomhetene kan imidlertid legge til risikofaktorer og tiltak som ikke er dekket i verktøyet:

 
 

Powered by Squarespace